Knesmerter

Knesmerter kan blant annet være forbundet med smerter, tap av styrke, funksjonsnedsettelse og tap av stabilitet.

Årsak og symptomer

Kneskader kan oppstå både akutt eller gradvis, og kan være forbundet med smerter, tap av styrke, funksjonsnedsettelse og tap av stabilitet. Noen kan oppleve at kneet låser seg eller at det svikter. Plager med kneet kan også føre til hevelser og funksjonsbegrensninger på grunn av dette.

Ved kneskader som skyldes et traume, som for eksempel skade på leddbånd/korsbånd etter en fotballtakling eller en ski-ulykke, er sykehistorien viktig. Informasjon om hvilken bevegelse som skjedde i kneet i det skaden oppstod og hvordan symptomene utviklet seg i timene/dagene etter skaden er viktig. Dette fordi kneet ofte stivner til den første perioden etter slike traumer og den kliniske undersøkelsen blir vanskeligere.

Informasjon om hva som provoserer kneet er også viktig. Meniskplager forverres typisk av rotasjoner, som f.eks. å snu seg i senga om natten, gå inn/ut av bil eller andre rotasjonsbevegelser. Stivhet i kneet som oppstår etter aktivitet og som vedvarer i mer enn ett døgn kan indikere hevelser i kneet, for eksempel på grunn av artritt (betennelse i leddet) sekundært til artrose (slitasjeendringer).

Smerter under aktivitet som løping eller volleyball (repetetiv hopping), som bedres i hvile er typisk ofr jumpers knee og seneskader. Tidlig i forløpet gjør det ofte vondt i begynnelsen av aktivitet, men forsvinner når du har blitt varm, mens når det har vedvart lengre gjør det ofte så vondt at man ikke kan fortsette med aktiviteten.


Noen vanlige tilstander vi kan hjelpe deg med er:

  • Patellofemorale knesmerter, ofte kalt patellofemoralt smertesyndrom eller fremre knesmerter
  • Jumpers knee / patellasenetendinopati, eller senebetennelse på framsiden av kneet
  • Hamstringstendinopati eller senebetennelse på baksiden av låret
  • Meniskplager
  • Artrose i kneet eller tilstander som fører til hevelser i leddet
  • Korsbånds- eller leddbåndsskader
  • Subluksasjon / luksasjon av kneskåla (patella)
  • Runners knee / løperkne
  • Slimposebetennelser rundt kneet
  • Bakers cyste
  • Opptrening etter operasjon (f.eks. meniskoperasjon eller etter innsetting av del- eller totalprotese).

Undersøkelse

Grundig opptak av sykehistorien er viktig ved knesmerter. Har smertene eller funksjonsnedsettelsen begynt akutt, f.eks. i forbindelse med et traume, eller har kneplagene utviklet seg gradvis over tid? Ved en traumatiske kneskade er det veldig viktig å danne seg et godt bilde av skademekanismen, da dette gir viktig informasjon om hva som kan ha skjedd og hvilken struktur(er) det kan skyldes.

Ved klinisk undersøkelse av kneet forsøker fysioterapeuten å komme fram til hvilken struktur det er som er ansvarlig for smertene eller funksjonstapet.

Klinisk undersøkelse kan inkludere ultralydundersøkelse. Ved hjelp av ultralyd kan man evaluere tilstanden til sener i og rundt kneet, samt leddbånd og slimposer. Man kan også påvise væske i leddet i form av økt væske i leddlommene rundt kneet.

Behandling

Basert på din sykehistorie og den kliniske undersøkelsen, vil vi finne optimal behandling for deg.

Behandlingen kan blant annet innebære:

  • Informasjon om din tilstand
  • Råd vedrørende aktivitet og tilpasning av dette.
  • Styrke- og stabiliseringsøvelser for kneet og muskulaturen rundt
  • Retur til idrett
  • Bløtvevsbehandling
  • Leddmobilisering
  • Anbefaling om medisinsk tilleggsbehandling, som for eksempel betennelsesdempende midler eller injeksjonsbehandling (via fastlege)

Våre erfarne fysioterapeuter hjelper deg gjerne med dine kneplager. Ta kontakt med oss.